stiærter

Old Swedish

Etymology

From Old Norse stertr, from Proto-Germanic *stertaz.

Noun

stiærter m

  1. tail

Declension

Declension of stiærter (strong a-stem)
masculine singular plural
indefinite definite indefinite definite
nominative stiærter stiærtrin stiærtar stiærtanir, stiærtaner
accusative stiært stiærtin stiærta stiærtana
dative stiærti, stiærte stiærtinum, stiærtenom stiærtum, stiærtom stiærtumin, stiærtomen
genitive stiærts stiærtsins stiærta stiærtanna

Descendants

  • Swedish: stjärt