konstatere

Danish

Etymology

From French constater.

Verb

konstatere (imperative konstater, infinitive at konstatere, present tense konstaterer, past tense konstaterede, perfect tense konstateret)

  1. to ascertain, establish, determine
    Coordinate term: iagttage

Conjugation

Conjugation of konstatere
active passive
present konstaterer konstateres
past konstaterede konstateredes
infinitive konstatere konstateres
imperative konstater
participle
present konstaterende
past konstateret
(auxiliary verb have)
gerund konstateren
  • konstaterbar
  • konstatering

References

Norwegian Bokmål

Etymology

From French constater.

Pronunciation

  • Audio (Standard East Norwegian):(file)

Verb

konstatere (imperative konstater, present tense konstaterer, passive konstateres, simple past konstaterte, past participle konstatert, present participle konstaterende)

  1. to ascertain, establish

References